{"id":19433,"date":"2019-08-02T17:02:37","date_gmt":"2019-08-02T15:02:37","guid":{"rendered":"https:\/\/test4.mi-backup.ch\/?page_id=19433"},"modified":"2019-08-02T17:06:34","modified_gmt":"2019-08-02T15:06:34","slug":"tatsachenbericht-japan","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/test4.mi-backup.ch\/no\/tatsachenbericht-japan\/","title":{"rendered":"Beretning fra Japan"},"content":{"rendered":"

Beretning: “Jeg var virkelig forundret”<\/h3>\n

\u00a0Pastor Oh Ki Sun, en koreansk prest, beretter om sine opplevelser med pater Maximilian Kolbe i Nagasaki. Han var den gang en ung filosofi-student hos pater Kolbe.<\/p>\n

Det var knapt g\u00e5tt noen dager etter at pater Kolbe hadde kommet frem til Nagasaki, f\u00f8r han besluttet \u00e5 utgi et m\u00e5nedsblad med tittelen “V\u00e5r Frues ridder”. Han eide ikke et r\u00f8dt \u00f8re, og dessuten hverken forstod han eller kunne han snakke et eneste ord p\u00e5 japansk. Allikevel besluttet han at bladet skulle v\u00e6re gratis. Han ville selv g\u00e5 ut p\u00e5 gaten og gi det til alle som gikk forbi. En fornuftig person vil vel si til seg selv at dette er er et umulig foretagende, n\u00e6rmest en tullings vanvidd. Men for ham fantes det ikke noe umulig, og han var p\u00e5 ingen m\u00e5te en tulling.<\/p>\n

Sammen med noen fransiskanske br\u00f8dre gikk han av g\u00e5rde for \u00e5 kj\u00f8pe en trykkpresse. Selgeren og hans ansatte kunne ikke skjule sin forundring og sin nysgjerrighet. Den fremmede kunne ikke et ord japansk og heller ikke forst\u00e5 noe. Ved hjelp av tegn med hender og f\u00f8tter gjorde han det klart at han ville kj\u00f8pe en presse. Selgeren skrev prisen med arabiske tall p\u00e5 et papir: 150 yen. Pateren dro opp lommeboken, gravde i den, foldet hendene og senket hodet dypt. Selgeren forstod at pateren ikke hadde noen penger. Men han forstod ikke om pateren ville ha maskinen gratis eller om han ville kj\u00f8pe den p\u00e5 kreditt. Selgeren rakte ut hendene p\u00e5 en forvirret og avvisende m\u00e5te. Men holdningen til den fremmede var s\u00e5 fengslende at han sa til sine ansatte at de skulle gj\u00f8re pressen klar til salg.<\/p>\n

En time senere dukket det opp en helt ukjent person og betalte prisen, men forlangte at man ikke skulle si noe om dette til den fremmede (pater Maximilian). S\u00e5 forsvant vedkommende igjen. S\u00e5 hadde man alts\u00e5 en presse. Men ingen kjente personen som hadde betalt den, unntatt pateren. Jeg spurte ham flere ganger om dette, men jeg fikk aldri noe svar, han bare smilte. Jeg sa at det var skikk og bruk i dette landet at man gikk til velgj\u00f8rerens hus for \u00e5 takke, dersom man fikk en gave. Men pateren bare smilte og pekte med et kj\u00e6rlighetsfylt blikk p\u00e5 Maria-statuen p\u00e5 skrivebordet og sa: “Pengene for pressen har Guds Mor betalt. Siden hun ikke har noe hus her p\u00e5 jorden, kan man heller ikke g\u00e5 til huset hennes for \u00e5 si takk.” P\u00e5 samme m\u00e5te fikk han tak i papir, blekk, og alt annet som var n\u00f8dvendig.<\/p>\n

Han skrev f\u00f8rst p\u00e5 latin. S\u00e5 brakte han manuskriptet til en prest som bodde i Nagasaki og lot det oversettes til japansk. Kj\u00e6rlighet til Gud og inderlig for\u00e6ring av Guds Mor var temaene han skrev om. Man kan n\u00e6rmest ikke tro det: Han lot oversettelsen bli lest h\u00f8yt for seg mens han satt med lukkede \u00f8yne. Og dersom innholdet i oversettelsen ikke stemte med originalen hans, lot han den som leste stoppe opp og rettet feilen p\u00e5 latin. Og det selv om han ikke forstod et ord japansk. Jeg undret meg p\u00e5 nytt hver gang. F\u00f8rst senere forstod jeg at det var Guds Mor som stod bak.<\/p>\n

En dag, etter ettermiddagens filosofi-forelesning, gikk jeg en tur med pateren i omegnen til Nagasaki. Vi satte oss i en skr\u00e5ning. Han betraktet omegnen og sa s\u00e5: “P\u00e5 dette stedet m\u00e5 det bygges et hus hvor Guds Mor kan leve og arbeide.” Jeg visste at han var blakk og trodde det var en vits. \u201eSom pateren \u00f8nsker\u201c, sa jeg. Men da svarte han abrupt: “P\u00e5 ingen m\u00e5te som jeg vil, men derimot som Guds Mor vil. Dersom Guds Mor vil, finnes det ikke noe umulig.” Pateren s\u00e5 p\u00e5 meg fra siden, fant frem en undergj\u00f8rende medalje og grov den med andakt ned i jorden: “Guds Mor”! Dersom du vil det, s\u00e5 bygg deg et hus og et arbeidssted p\u00e5 denne jordflekken. Og la ogs\u00e5 oss, dine s\u00f8nner, bo p\u00e5 dette stedet! Vi kommer til \u00e5 underst\u00f8tte arbeidet ditt s\u00e5 godt vi kan.” Ogs\u00e5 jeg foldet hendene og sluttet meg til paterens b\u00f8nn. Ti dager senere fortalte pateren meg at han ville kj\u00f8pe tomten.<\/p>\n

Med en yen i h\u00e5nden kom han inn p\u00e5 rommet mitt og forklarte at han ville underskrive kj\u00f8pekontrakten. Bekymret fulgte jeg ham til rommet hvor bes\u00f8kende ble mottatt. Og der ventet det faktisk en person som ville selge tomten sin. Vi hilste hverandre og satte oss. Siden pater Kolbe ikke kunne japansk, oversatte jeg det han sa p\u00e5 polsk til japansk. Jeg r\u00f8dmet da jeg oversatte paterens ord om at han ville inng\u00e5 kj\u00f8pekontrakten med bare en yen. Men pateren fortsatte \u00e5 v\u00e6re rolig og selvsikker som alltid. Men da eieren av tomten h\u00f8rte disse ordene, \u00e5pnet han forvirret begge \u00f8ynene p\u00e5 vidt gap og stirret f\u00f8rst p\u00e5 meg, og s\u00e5 p\u00e5 pateren: “For en tomt med en verdi av 100.000 yen vil De som f\u00f8rste avdrag betale en yen? Det har jeg hittil ikke opplevd i de seksti \u00e5rene jeg har levd. Hvordan kan man…? \u201d Jeg oversatte ordrett. Pateren smilte. \u201eJa! For mennesker er det ikke mulig. Men Guds Mor kan det gjennom Guds makt. Jeg kommer helt sikkert til \u00e5 betale bel\u00f8pet til avtalt tidspunkt. De trenger ikke \u00e5 bekymre Dem.\u201d Om det n\u00e5 var fordi eieren av tomten syntes det var uhyggelig, eller om han f\u00f8lte seg presset, gikk han likevel med p\u00e5 handelen: \u201eDet er i orden\u201d, sa han, “la oss inng\u00e5 kontrakten. Om tre dager m\u00e5 du gi meg bel\u00f8pet!” Pateren samtykket mer enn gjerne.<\/p>\n

Jeg fulgte pateren til rommet hans. Han la papiret med kontrakten ned foran Maria-statuen: “Guds Mor! Jeg har inng\u00e5tt kontrakten slik som du \u00f8nsket. Om tre dager m\u00e5 jeg betale bel\u00f8pet. Guds Mor, ikke glem det!” Jeg knelte ned ved siden av pateren som bad p\u00e5 denne m\u00e5ten, foldet hendene og var bekymret. Den gang var 100.000 yen et astronomisk bel\u00f8p for meg. Aldri hadde jeg sett s\u00e5 mange penger og enda mindre holdt dem i hendene. Men da pateren s\u00e5 opp p\u00e5 Guds Mor, str\u00e5lte ansiktet hans av glede. Det lyste opp i et enkelt, ekte smil som hos et barn som ser p\u00e5 sin mor.<\/p>\n

S\u00e5 kom dagen som pengene m\u00e5tte betales. Kj\u00f8pekontrakten l\u00e5 enn\u00e5 foran Maria-statuen. Pateren virket ikke bekymret. Jeg selv f\u00f8lte meg ikke vel, jeg var urolig. Da forelesningen i filosofi var slutt, s\u00e5 pateren godhjertet p\u00e5 meg og sa: “Hvorfor er du bekymret? Hvorfor plager du deg i ditt indre? Fordi du ikke har den riktige tilliten til Guds Mor. Det g\u00e5r ikke an. Guds Mor er ganske trist av den grunn. Fort, knel ned og be henne om forlatelse!” Han hadde knapt uttalt ordene f\u00f8r jeg knelte ned og ba Maria om unnskyldning med brennende kj\u00e6rlighet i hjertet. \u201eAldri mer vil jeg tvile p\u00e5 det som du foretar deg, Maria. Jeg vil ikke v\u00e6re urolig mer av denne grunn. Jeg vil st\u00e5 fast i troen p\u00e5 at du kan alt. Selv om du bare er et menneske, er du blitt Guds Mor. Det finnes ikke noe her p\u00e5 jorden som ville v\u00e6re umulig for deg! Guds Mor! Forlat meg!\u201d<\/p>\n

Dagen som de 100.000 yen m\u00e5tte betales p\u00e5, var kommet. Etter forelesningen i filosofi ropte pateren p\u00e5 meg: “G\u00e5 til rommet hvor vi tar imot bes\u00f8k, det venter en kvinne der. Ta imot det som kvinnen vil gi deg uten \u00e5 si et ord!” S\u00e5 vendte han seg til Maria-statuen, knelte ned, foldet hendene og senket hodet. Uten et ord gikk jeg til det nevnte rommet. Der satt det faktisk en kvinne som jeg ikke kjente i det hele tatt. P\u00e5 kn\u00e6rne holdt hun en stor pose. Hun stod rolig opp, gav meg posen i taushet og forsvant p\u00e5 et blunk. Hva var dette? Med posen i h\u00e5nden gikk jeg inn p\u00e5 rommet til pateren, som enn\u00e5 knelte i b\u00f8nn foran Maria-statuen. Han tidde mens han tok imot posen og la den foran f\u00f8ttene p\u00e5 statuen full av \u00e6refrykt. \u201eGuds Mor! Takk! La oss hjelpe til med det du vil sette i verk. En gang lot du krukkene fylles med vann og din S\u00f8nn forvandlet vannet til vin. Som du engang ba din S\u00f8nn om sitt f\u00f8rste under, s\u00e5 gi ogs\u00e5 meg n\u00e5 et arbeid som behager deg! Jeg vil utf\u00f8re det, hva det enn m\u00e5tte v\u00e6re!”<\/p>\n

P\u00e5 tomten som var blitt kj\u00f8pt slik, oppstod “Guds Mors verksted”, nemlig trykkeriet og det huset vi skulle bo i. Naturligvis fantes det ingen penger da man skulle begynne \u00e5 bygge, men ogs\u00e5 denne gangen kom hjelpen fra velgj\u00f8rere som aldri ble kjent. I hvert fall kjenner ikke jeg disse personene. Men pateren m\u00e5tte da i hvert fall kjenne dem. Ved hver anledning spurte jeg ham, hvem de vedkommende personene var. Dersom jeg spurte om han kjente dem, s\u00e5 pekte han som regel p\u00e5 Maria-statuen og sa: “Jeg kjenner dem heller ikke, men Guds Mor kjenner dem.”<\/p>\n

M\u00e5nedsbladet “V\u00e5r Frues ridder” utkom. Det var knapt g\u00e5tt noen m\u00e5neder, s\u00e5 var opplaget steget til 100.000 eksemplarer. Tidsskriftet ble delt ut i hele Japan og ogs\u00e5 i Korea. Selvf\u00f8lgelig gratis. \u00c5 dele ut 100.000 eksemplarer gratis hver m\u00e5ned, krever en stor kapital, men ogs\u00e5 her ble kostnadene dekket av ukjente velgj\u00f8rere. Men det merkeligste var: Det kom aldri inn en eneste yen for mye, men heller aldri en eneste yen for lite.<\/p>\n

Og det finnes enn\u00e5 en g\u00e5te som jeg frem til i dag ikke har kunnet l\u00f8se. Da jeg begynte \u00e5 studere filosofi hos pateren, gikk det knapt tre m\u00e5neder og s\u00e5 kunne jeg snakke flytende polsk. Og det selv om jeg ikke hadde studert polsk i en eneste time engang, og jeg er heller ikke over gjennomsnittlig begavet. N\u00e5r han forfattet manuskriptene, m\u00e5tte jeg ofte skrive for ham. N\u00e5r han satt foran Guds Mor og snakket polsk, satt jeg ved siden av, oversatte til Japansk og skrev det ned. S\u00e5 leste jeg det japanske manuskriptet for ham. Selv om han ikke kunne japansk, rettet han straks p\u00e5 meg dersom oversettelsen var feilaktig, inneholdt un\u00f8dvendige vendinger eller var ufullkomment. Han tilf\u00f8yde ogs\u00e5 ting som manglet. Jeg kunne ikke slutte \u00e5 v\u00e6re forundret over dette.<\/p>\n

I mellomtiden har det g\u00e5tt fire \u00e5r, men enn\u00e5 i dag snakker jeg flytende polsk med hver polakk jeg m\u00f8ter. Pateren m\u00e5 ha innvirket direkte p\u00e5 hjernen min den gang. En dag gikk jeg igjen en tur med pateren utenfor byen. Der vokste det mye skog, fuglene kvitret, bekker bruste. Vi slo oss ned p\u00e5 et sted hvor det var mye gress, og hadde det riktig trivelig. Pateren s\u00e5 opp mellom tr\u00e6rne p\u00e5 den lyse himmelen: “Guds Mor!” P\u00e5 dette stedet m\u00e5 vi bygge enda et hus for deg. Her m\u00e5 du v\u00e6re mor for de utallige foreldrel\u00f8se barna og lindre de hjelpetrengende i deres sorg. Dersom du vil, skal jeg begynne p\u00e5 dette foretagendet. Er det ikke synd p\u00e5 disse foreldrel\u00f8se barna? Hva kommer du s\u00e5 til \u00e5 gj\u00f8re med disse hjelpetrengende menneskene?” Jeg satt ved siden av pateren og s\u00e5 p\u00e5 ham fra siden. Han snakket med Guds Mor og jeg h\u00f8rte p\u00e5 ordene hans med \u00e6refrykt og forundring. Ansiktet hans lyste, og \u00f8ynene hans str\u00e5lte av kj\u00e6rlighet. Jeg spurte dempet: “Pater, har Guds Mor svart ja til dette foretagendet?” Pateren svarte ikke, men senket hodet litt. Han s\u00e5 ut til \u00e5 v\u00e6re full av glede.<\/p>\n

N\u00e5r pateren gjennom Guds Mor ville s\u00e5 kj\u00e6rlighet til Gud i hjertene til menneskene, v\u00e5get han \u00e5 gj\u00f8re ting som ikke var mulige \u00e5 gjennomf\u00f8re etter menneskelig bed\u00f8mmelse. Jeg visste allerede av erfaring at planene hans ville bli realisert fullstendig og n\u00f8yaktig. Men denne gangen spurte jeg meg forundret hvor de foreldrel\u00f8se barna og de mange hjelpetrengende menneskene var hen. Jeg begynte \u00e5 tvile. Mens jeg gjorde meg mine tanker om dette, s\u00e5 pateren p\u00e5 meg og sa: “Du trenger ikke \u00e5 bekymre deg! Du kan nok ikke forst\u00e5 dette n\u00e5, men senere, i fremtiden, vil du begripe det. For \u00f8yeblikket m\u00e5 vi legge alle v\u00e5re krefter i arbeidet for Guds Mors verk: arbeide er det vi m\u00e5 gj\u00f8re.” En m\u00e5ned senere besluttet han \u00e5 kj\u00f8pe tomten p\u00e5 180.000 m\u00b2. Han hadde naturligvis ingen penger, men det han hadde, det var sin flammende kj\u00e6rlighet og hengivelse til Guds Mor.<\/p>\n

Dagen da kj\u00f8pekontrakten med eieren av tomten skulle inng\u00e5s, n\u00e6rmet seg. Pateren og jeg bekymret oss ikke for dette i det ringeste. I rommet til pateren brant lyset til langt p\u00e5 natt. Gjennom vinduet kunne man skimte omrisset til pateren. Han knelte foran Maria-statuen i b\u00f8nn. Da jeg noen dager senere gikk inn p\u00e5 rommet hans f\u00f8r forelesningen i filosofi, virket det som han var sovnet. Han syntes \u00e5 v\u00e6re uten bevissthet der foran statuen, ansiktet hans var r\u00f8dt mens pannen og ansiktet var badet i svette. Pusten gikk tungt. Legen som ble tilkalt slo forundret fast at dette mennesket ikke levde av egen kraft, men i kraft av den Gud som han trodde p\u00e5. Legen var en ivrig buddhist. Under paterens innflytelse omvendte han seg til kristendommen og underst\u00f8ttet paterens arbeid s\u00e5 godt han kunne. Han fant ut at den ene halvparten av paterens lunge var fullstendig lammet. Av den andre halvparten fungerte over en tredjedel ikke. Og et slikt menneske kunne egentlig ikke leve. Og allikevel arbeidet pateren mer enn et gjennomsnittlig menneske.<\/p>\n

Dagen etter den h\u00f8ye feberen og bevisstl\u00f8sheten tok pateren meg med til rommet hvor bes\u00f8kende ble mottatt, uten \u00e5 si et ord. En fornem dame reiste seg, hilste \u00e6rb\u00f8dig og rakte pateren en gjenstand som var viklet inn i et lite t\u00f8ystykke. \u201eHer er papirene til tomten. Jeg fikk hele bel\u00f8pet i g\u00e5r. En kvinne kom og betalte alt. S\u00e5 gav hun meg papirene og bad meg om \u00e5 bringe dem til Dem. Derfor er jeg her i dag.” Damen som stod foran oss bukket til avskjed og fjernet seg. Jeg hadde ikke visst om noen ting. Jeg s\u00e5 p\u00e5 pateren. Han stod med papiret i h\u00e5nden, uten noen form for sinnsbevegelse og uten forundring. Det var som om dette var en selvf\u00f8lge for ham, men han var full av takknemlighet.<\/p>\n

Dagen etter, da forelesningen i filosofi nettopp var slutt, tok han uten \u00e5 si et ord en bitteliten Maria-statue til seg. Med Maria-statuen p\u00e5 brystet br\u00f8t han opp, og jeg fulgte ham. Han gikk til det samme stedet hvor han for noen dager siden hadde talt ordene: “Guds Mor!” Her m\u00e5 du v\u00e6re mor for de utallige foreldrel\u00f8se barna og lindre de hjelpetrengende i deres sorg.” Forsiktig satte han den lille statuen som han hadde b\u00e5ret p\u00e5 brystet foran seg og knelte ned. “Du vet Mor, at jeg ikke kan v\u00e6re her n\u00e5r du m\u00e5 ta deg av de foreldrel\u00f8se. Men s\u00f8nnene dine kommer til \u00e5 hjelpe deg.” Jeg skj\u00f8nte ingenting av disse ordene som han sa til Guds Mor. Men da atombomben falt ned midt i Nagasaki sentrum, nesten hele byen ble til aske i l\u00f8pet av et eneste \u00f8yeblikk og 500.000 mennesker brant opp, da dukket plutselig de mange foreldrel\u00f8se barna og de stakkars flyktningene opp. Disse menneskene var blitt rammet av ulykke, og de samlet seg p\u00e5 dette stedet. Da forstod jeg paterens profeti. P\u00e5 den 180\u2019000 m\u00b2 store tomten bygget fransiskaner-br\u00f8drene hytter for \u00e5 redde de s\u00e5rede som var hjelpel\u00f8se og gi dem et sted \u00e5 v\u00e6re.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Beretning: “Jeg var virkelig forundret” \u00a0Pastor Oh Ki Sun, en koreansk prest, beretter om sine opplevelser med pater Maximilian Kolbe i Nagasaki. Han var den gang en ung filosofi-student hos pater Kolbe. Det var knapt g\u00e5tt noen dager etter at pater Kolbe hadde kommet frem til Nagasaki, f\u00f8r han besluttetRead More →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":9,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/test4.mi-backup.ch\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/19433"}],"collection":[{"href":"https:\/\/test4.mi-backup.ch\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/test4.mi-backup.ch\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/test4.mi-backup.ch\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/9"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/test4.mi-backup.ch\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=19433"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/test4.mi-backup.ch\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/19433\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":19436,"href":"https:\/\/test4.mi-backup.ch\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/19433\/revisions\/19436"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/test4.mi-backup.ch\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=19433"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}