![\"\"](\"https:\/\/test4.mi-backup.ch\/wp-content\/uploads\/media\/Aktuelles\/2016\/Kolbe_KZ.gif\")
<\/p>\nIntervju med Micha\u0142 Micherdzi\u0144ski, en av de siste vitnene til at den hellige Maximilian Kolbe gav sitt liv for en annen fange. Dette skjedde i natten mellom den 29. og den 30. juli 1941 i konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau.
\nMicha\u0142 Micherdzi\u0144ski ble intervjuet av Fr. Witold Pobiedzi\u0144ski<\/p>\n
<\/p>\n
\u2014 De var fange i konsentrasjonsleiren Auschwitz i fem \u00e5r. De ble personlig kjent med den hellige Maximilian Maria Kolbe. Hva betydde det for Dem og de andre fangene at denne munken var blant dere?<\/strong> \u2014 Hva var de n\u00f8yaktige omstendighetene som f\u00f8rte til det resultatet som enn\u00e5 vekker s\u00e5 stor interesse? Som f\u00e5r mennesker til \u00e5 sp\u00f8rre: Hvorfor gjorde han det, utfra hvilke verdier?<\/strong> \u2014 Hva skjer med en som vet at dette kunne bli hans siste stund? Hvilke f\u00f8lelser kommer opp i fangene som h\u00f8rer utsagnet at de d\u00f8mmes til d\u00f8den?<\/strong> \u2014 Hvordan forholdt den hellige Maximilian seg mens denne utvelgelsen p\u00e5gikk?<\/strong> \u2014 F\u00f8lte de fangene som var blitt til overs da utvelgelsen var avsluttet seg lettet over at det skrekkelige var forbi?<\/strong> \u2014 Hva skjedde s\u00e5?<\/strong> \u2014 Hvordan reagerte offiseren p\u00e5 pater Maximilians ord?<\/strong> \u2014 Hvor viktig var det for de fangene som ikke ble valgt ut \u00e5 v\u00e6re \u00f8yenvitne?<\/strong> \u2014 For \u00e5 komme tilbake til det f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5let, ville De v\u00e6re s\u00e5 snill \u00e5 forklare oss hva pater Maximilians usedvanlige innstilling betydde for Dem, De som ble forsk\u00e5net for sulted\u00f8den?<\/strong> Intervju med Micha\u0142 Micherdzi\u0144ski, en av de siste vitnene til at den hellige Maximilian Kolbe gav sitt liv for en annen fange. Dette skjedde i natten mellom den 29. og den 30. juli 1941 i konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau. Micha\u0142 Micherdzi\u0144ski ble intervjuet av Fr. Witold Pobiedzi\u0144ski \u2014 De var fange iRead More →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":9,"featured_media":54657,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/test4.mi-backup.ch\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/19448"}],"collection":[{"href":"https:\/\/test4.mi-backup.ch\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/test4.mi-backup.ch\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/test4.mi-backup.ch\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/9"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/test4.mi-backup.ch\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=19448"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/test4.mi-backup.ch\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/19448\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":19450,"href":"https:\/\/test4.mi-backup.ch\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/19448\/revisions\/19450"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/test4.mi-backup.ch\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/54657"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/test4.mi-backup.ch\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=19448"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
\nVed ankomsten til Auschwitz ble alle fanger hilst med de samme ordene: “Dere er ikke kommet til et sanatorium, men til en tysk konsentrasjonsleir. Den eneste veien ut av den f\u00f8rer gjennom pipen p\u00e5 krematoriet. J\u00f8der kan leve i to uker, prester lever en m\u00e5ned og resten tre m\u00e5neder. De som ikke liker dette, kan l\u00f8pe inn i st\u00e5ltr\u00e5dgjerdet.” Det betydde, at ogs\u00e5 disse kunne drepes, for det var uavbrutt sterkstr\u00f8m i gjerdet som gikk rundt hele leiren. Med disse ordene som begynnelse tok man ethvert h\u00e5p fra fangene. Jeg mottok en ufattelig stor n\u00e5degave i Auschwitz, for jeg ble delt inn i samme gruppe som pater Maximilian. Jeg stod i samme rekke som ham da utvelgelsen av de d\u00f8dsd\u00f8mte fant sted. Jeg var \u00f8yenvitne til hans heroiske offer som gav meg og de andre fangene h\u00e5pet tilbake.<\/p>\n
\nFor 63 \u00e5r siden, p\u00e5 tirsdag den 29. juli 1941, omtrent klokka 13:00, rett etter middags-appellen, gikk alarm-sirenene. Mer enn 100 desibel feide gjennom leiren. Fangene forrettet pliktene sine under store fysiske anstrengelser. At sirenene gikk betydde alarm. Og alarm betydde at en av fangene manglet. SS avbr\u00f8t arbeidet med en gang og begynte \u00e5 f\u00f8re fangene tilbake til leiren. Der skulle de stilles opp for \u00e5 fastsl\u00e5 antall fanger. For oss som arbeidet med \u00e5 bygge en gummi-fabrikk i n\u00e6rheten, betydde det en syv kilometer lang marsj tilbake til leiren. Vi ble oppfordret til \u00e5 g\u00e5 fortere.
\nOppstillingen \u00e5penbarte en tragisk ting: En fange fra v\u00e5r fangeblokk 14a manglet. N\u00e5r jeg sier “v\u00e5r blokk”, mener jeg pater pater Maximilian, Franciszek Gajowniczek, andre og meg selv. Det var en skremmende nyhet. Alle de andre fangene fikk g\u00e5 tilbake til fangeblokkene sine. Og vi fikk kunngjort v\u00e5r straff \u2013 st\u00e5 i givakt, uten luer, dag og natt, sultne. Natten var sv\u00e6rt kald. Ved en av SS sine avl\u00f8sninger ble vi drevet sammen som bier \u2013 de som stod ytterst varmet de som stod innerst, og s\u00e5 byttet vi.
\nMange eldre mennesker holdt ikke ut anstrengelsen det kostet \u00e5 st\u00e5 ute om natten i kulden. Vi h\u00e5pet at vi i det minste skulle bli varmet av litt solskinn. Og vi ventet ogs\u00e5 det verste. Da det ble morgen, skrek den tyske offiseren til oss: “Fordi en fange fra deres blokk har r\u00f8mt og dere ikke har forhindret eller stoppet dette, skal ti av dere d\u00f8 sulted\u00f8den. Dette for \u00e5 minne de andre om at ikke det minste fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 r\u00f8mme vil bli tolerert.” Utvelgelsen begynte.<\/p>\n
\nJeg vil heller spare meg for \u00e5 tenke tilbake p\u00e5 detaljene til denne skrekkelige situasjonen. Jeg vil bare fortelle generelt om hvordan utvelgelsen gikk for seg. Hele gruppen gikk til det stedet hvor den f\u00f8rste linjen begynte. Der foran, to skritt fra oss, stod en tysk kommandant. Han s\u00e5 en inn i \u00f8ynene som en gribb. Han kom til \u00e5 vurdere enhver av oss, heve den h\u00f8yre h\u00e5nden og si: “du!” Dette \u201edu!\u201c betydde at man kom til \u00e5 d\u00f8 av sult. S\u00e5 kom han bare til \u00e5 g\u00e5 videre. SS-mennene dro den stakkars fangen bort fra plassen sin i rekken, skrev opp nummeret hans og stilte ham opp p\u00e5 siden hos vaktene.
\n\u201eDu!\u201c l\u00f8d det, som en hammer som treffer et tomt bryst. Enhver fryktet at fingeren n\u00e5r som helst ville peke p\u00e5 ham selv. Rekken som ble vurdert, beveget seg noe forover, slik at det oppstod en korridor mellom rekkene som var blitt gransket og den neste rekken. En tom plass p\u00e5 omtrent tre eller fire meter. SS-mannen skred gjennom korridoren, og igjen sa han: “du!, du!”. Hjertene v\u00e5re hamret. Det suste i hodene v\u00e5re og blodet hamret i tinningene. Det forekom oss at blodet str\u00f8mmet ut av nesene, \u00f8rene og \u00f8ynene. Det var tragisk.<\/p>\n
\nPater Maximilian og jeg stod i den syvende rekken. Han stod til venstre for meg. Mellom oss stod det to eller tre venner. Da det ble mer og mer glissent i rekkene foran oss, begynte jeg \u00e5 bli grepet av en stor angst. Jeg m\u00e5 si at hvor viljefast et menneske enn er; n\u00e5r vedkommende er d\u00f8dsredd, er det ingen filosofi som hjelper ham lenger. Lykkelig er den som har en tro, som kan st\u00f8tte seg p\u00e5 noen, som kan be noen om n\u00e5de. Jeg bad til Guds Mor. Jeg m\u00e5 \u00e6rlig tilst\u00e5 det; hverken f\u00f8r eller siden har jeg bedt med s\u00e5 stor iver.
\nSelv om man fremdeles h\u00f8rte “du!”, forandret den indre b\u00f8nnen meg s\u00e5pass at jeg ble noe roligere. De menneskene som hadde en tro, var ikke til de grader skremt. De var rede til \u00e5 g\u00e5 sin skjebne i m\u00f8te med indre fred, nesten som helter. Det er veldig viktig. SS-mannen gikk forbi meg, \u00f8ynene hans streifet meg, og s\u00e5 gikk han ogs\u00e5 forbi pater Maximilian. Han \u201eville\u201c ha Franciszek Gajowniczek, en 41-\u00e5rig underoffiser i den polske h\u00e6ren, som stod p\u00e5 enden av rekken. Da tyskeren sa “du!” og pekte p\u00e5 ham, ropte den stakkars mannen “Jesus, Maria! Min kone, mine barn!” Selvf\u00f8lgelig brydde SS-mennene seg ikke om hva han sa, men skrev bare opp nummeret hans. Gajowniczek bevitnet siden at han, dersom han hadde d\u00f8dd sulted\u00f8den i bunkeren, ikke hadde visst at en slik klage, en slik tryglende b\u00f8nn, var kommet over hans lepper.<\/p>\n
\nUtvelgelsen tok slutt og de ti fangene var allerede pekt ut. S\u00e5 fant enda en avsluttende oppstilling sted. Vi trodde at marerittet med \u00e5 st\u00e5 var forbi: vi hadde vondt i hodet, vi ville ha noe \u00e5 spise og bena v\u00e5re var hovnet opp. Plutselig ble det uro i rekken min. Vi stod med en avstand som var s\u00e5 lang som treskoene v\u00e5re, da en person plutselig begynte \u00e5 g\u00e5 forover mellom fangene. Det var pater Maximilian.
\nHan tok korte skritt. Man kunne ikke lange ut med treskoene fordi man m\u00e5tte kr\u00f8lle t\u00e6rne inne i skoene for ikke \u00e5 miste dem. Han gikk rett mot gruppen med SS-menn som stod ved den f\u00f8rste rekken med fanger. Alle gr\u00f8sset av skrekk, for det betydde et brudd p\u00e5 den regelen som det ble holdt mest fast p\u00e5. Et brudd p\u00e5 denne ble straffet p\u00e5 brutal m\u00e5te. \u00c5 forlate rekken betydde d\u00f8den. Nye fanger i leiren, som ikke visste noe om dette forbudet om \u00e5 forlate rekken, ble sl\u00e5tt til de ikke var arbeidsf\u00f8re mer. Det kunne sammenlignes med sulted\u00f8den i bunkeren.
\nVi var sikre p\u00e5 at de ville drepe pater Maximilian, f\u00f8r han ville klare \u00e5 n\u00e5 frem til dem. Men det skjedde noe helt utenom det vanlige. Dette var uh\u00f8rt i historien til de syv hundre konsentrasjonsleirene i Det tredje riket. Aldri kunne en fange forlate rekken uten \u00e5 bli straffet. For SS-folkene var dette s\u00e5 utrolig at de ble helt forfjamset. De s\u00e5 p\u00e5 hverandre og visste ikke hva de skulle tro.<\/p>\n
\nPater Maximilian gikk forover med sine tresko, sin stripete uniform og sin matsk\u00e5l hengende ved siden. Han beveget seg hverken som en tigger eller som en helt. Han gikk som en mann som var klar over sitt store kall. Han ble st\u00e5ende rolig foran offiserene. Leirkommandanten kom omsider til seg selv igjen. Rasende spurte han sin stedfortreder: “Hva vil dette polske svinet?” De s\u00e5 seg om etter oversetteren, men det viste seg at det ikke var n\u00f8dvendig med noen oversetter. Pater Maximilian svarte rolig: “Jeg vil d\u00f8 i hans sted”, og pekte med h\u00e5nden p\u00e5 Gajowniczek, som stod ved siden av ham.
\nTyskerne stod m\u00e5ll\u00f8se og gapende av forundring. For dem, som representerte den verdslige gudl\u00f8sheten, var det ikke til \u00e5 forst\u00e5 at noen kunne \u00f8nske \u00e5 d\u00f8 for en annen. De s\u00e5 p\u00e5 pater Maximilian med sp\u00f8rsm\u00e5let i blikket: Er han blitt gal? Kanskje vi ikke helt forstod hva han sa?
\nOmsider ble det andre sp\u00f8rsm\u00e5let stilt: “Hvem er du?” Pater Maximilian svarte: “Jeg er en polsk katolsk prest.” Dermed tilstod fangen at han var polakk, at han tilh\u00f8rte den nasjonen som de hatet. Videre tilstod han at han tilh\u00f8rte den geistlige stand. For SS-folkene var presten et samvittighetsnag. Det er interessant at pater Maximilian ikke engang bruker ordet “bitte” (“v\u00e6r s\u00e5 snill”, o.a.) i samtalen. Med sitt utsagn satte han seg opp mot den tyske autoriteten, som tillot seg \u00e5 bestemme over liv og d\u00f8d. Han tvang dem til \u00e5 endre sin dom. Han forholdt seg som en erfaren diplomat. Bare at han, i stedet for \u00e5 st\u00e5 der i frakk, ordensb\u00e5nd og medaljer, stod der i sin stripete fangedrakt, med matsk\u00e5len og treskoene. Det var d\u00f8dsens stille, og hvert sekund syntes \u00e5 vare i \u00e5rhundre.
\nTil slutt skjedde det noe som hverken tyskerne eller fangene har kunnet forst\u00e5 inntil i dag. SS-kommandanten vendte seg til pater Maximilian og tiltalte ham h\u00f8flig med “De” og spurte: “Hvorfor vil De d\u00f8 for ham?”
\nAlle prinsipper som SS-mannen hadde st\u00f8ttet seg p\u00e5, falt sammen i seg selv. Et \u00f8yeblikk tidligere hadde han kalt ham “det polske svinet”, og n\u00e5 henvendte han seg til ham med h\u00f8flig tiltale. SS-folkene og de ikke-autoriserte offiserene som stod ved siden av ham trodde ikke sine egne \u00f8rer. Kun en gang i konsentrasjonsleirenes historie snakket en h\u00f8ytst\u00e5ende offiser, som lot tusenvis av mennesker myrdes, til en fange p\u00e5 denne m\u00e5ten.
\nPater Maximilian svarte: “Han har kone og barn.” Det er som hele katekismen i et n\u00f8tteskall. Han forklarte enhver hvor viktig farskapet og familien er. Han var en mann med to doktorgrader, som han hadde tatt i Roma med utmerkelsen \u201esumma cum laude\u201c (den h\u00f8yeste utmerkelsen som gis), forfatter, misjon\u00e6r og akademisk l\u00e6rer ved universitetene i Krakau og Nagasaki. Han mente at livet hans hadde mindre verdi enn livet til en familiefar. Det var en vidunderlig undervisning i katekismen.<\/p>\n
\nAlle ventet p\u00e5 hva som n\u00e5 ville skje. SS-mannen var overbevist om at han var herre over liv og d\u00f8d. Han hadde kunnet bestemme at pater Maximilian skulle sl\u00e5s p\u00e5 den skrekkeligste m\u00e5te fordi han hadde forbrutt seg mot den strengeste regelen som var blitt befalt, idet han hadde g\u00e5tt ut av rekken. Og enda viktigere: F\u00e5r en fange lov til \u00e5 preke moral?! Han hadde ogs\u00e5 kunnet d\u00f8mme begge til sulted\u00f8den. Etter noen sekunder sa SS-mannen: “Det er i orden”. Han var enig med pater Maximilians forslag og tilstod at han hadde rett. Det betydde at det gode seiret over det onde, over det st\u00f8rste onde.
\nDet finnes ikke noe d\u00e5rligere enn \u00e5 d\u00f8mme en mann til sulted\u00f8den av hat. Men det finnes ikke noe h\u00f8yere enn \u00e5 ofre sitt eget liv for en annen. Det st\u00f8rste gode vant. Jeg vil spesielt fremheve pater Maximilians svar: P\u00e5 tre sp\u00f8rsm\u00e5l svarte han tre ganger kort og klart med bare fire ord. I bibelen st\u00e5r tallet fire symbolsk sett for det fullkomne mennesket.<\/p>\n
\nTyskerne lot Gajowniczek g\u00e5 tilbake inn i rekken, og pater Maximilian tok hans plass. Die d\u00f8mte m\u00e5tte ta av seg treskoene, da disse ikke var n\u00f8dvendige for dem lenger. D\u00f8ren til bunkeren ble bare \u00e5pnet for \u00e5 hente ut lik. Pater Maximilian gikk inn som en av de siste og hjalp til og med andre fanger med \u00e5 g\u00e5. I prinsippet var det deres egen begravelse f\u00f8r d\u00f8den. Foran blokken m\u00e5tte de ta av seg sine stripete uniformer, og s\u00e5 ble de kastet inn i en celle p\u00e5 omtrent \u00e5tte kvadratmeter. Litt sollys sivet inn gjennom de tre stripene av vinduer p\u00e5 det kalde, harde og v\u00e5te gulvet og de svarte veggene.
\nS\u00e5 skjedde det enda et under. Selv om pater Maximilian bare kunne puste med den ene halvparten av lungen, var det han som overlevde lengst. Han levde 386 timer i d\u00f8dscellen. Enhver lege vil erkjenne at det er utrolig. Etter denne forferdelige tiden hvor han gikk d\u00f8den i m\u00f8te, gav b\u00f8ddelen i hvit legefrakk ham en d\u00f8delig injeksjon. Men, som om ikke dette var nok, han d\u00f8de fremdeles ikke… De m\u00e5tte gi ham en injeksjon til. Han d\u00f8de kvelden f\u00f8r festen for Jomfru Marias opptakelse i himmelen. Henne han s\u00e6rlig hadde \u00e6ret. Hele sitt liv hadde han villet arbeide og d\u00f8 for Maria, den uplettede. Det var den st\u00f8rste glede for ham \u00e5 d\u00f8 p\u00e5 denne dagen.<\/p>\n
\nPater Maximilians offer ble til inspirasjon for mange gjerninger. Det styrket aktivitetene til fangenes motstandsgruppe, en undergrunnsorganisasjon. Og det delte tiden inn i “tiden f\u00f8r” og “tiden etter” pater Maximilians offer. Mange fanger overlevde konsentrasjonsleiren takket v\u00e6re at denne organisasjonen fantes og var aktiv. F\u00e5 av oss ble reddet, omtrent to av hundre. Jeg mottok n\u00e5den \u00e5 v\u00e6re en av disse to. Franciszek Gajowniczek ble ikke bare reddet, men levde enn\u00e5 i 54 \u00e5r.
\nV\u00e5r hellige medfange reddet f\u00f8rst og fremst menneskeligheten i oss. Han var en \u00e5ndelig hyrde i sulte-bunkeren. Han tr\u00f8stet, bad b\u00f8nner h\u00f8yt, tilgav synder og gjorde korsets tegn over dem som gikk bort til evighetens verden. Han styrket troen og h\u00e5pet i oss som overlevde utvelgelsen. Midt i denne \u00f8deleggelsen, i denne redselen og ondskapen fornyet han h\u00e5pet.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"